Buenos Aires, byen jeg har dr'omt om siden jeg kom til Latinamerika for andre gang som 20-'aring. Var den slik jeg hadde forventet? Og hva forventet jeg egentlig? Tja, yrende folkeliv, tangodansere p'a gaten, klassisk kledde menn og kvinner, steaks and wine og sist men ikke minst; Latinamerikas svar p'a Europa. Man kan vel si at noen av noen av forventningene inntraff, men p'a en anne m'ate enn det jeg kanskje hadde ventet. Tangedans foregikk stort sett inne p'a egne showrooms hvor man m'atte betale entry for 'a f'a en smakebit. Yrende folkeliv er det vel i alle storbyer, i tillegg var det alle bilene da. Vi bodde sist vi var i BA i up and coming San Telmo hvor alle kunstnerne skal holde til. Denne gangen bodde vi i sentrumsentrum hvor veien utenfor hostellet har, jeg talte, 18 kj'orefelt. Det tar en halvtime 'a krysse. Hva med de klassisk kledde? S'a ikke s'a mye til dem. Kanskje i Palermo Soho og Palermo Hollywood, der hvor de rike bor, var det en del t'offinger (kult kledde) som valset rundt. Der var det ogs'a hundeluftere, slike som gaar tur med 8 hunder p'a en gang. Steaks and wine kan man finne i hele Argentina, vin spesielt i Mendoza og steaks spesielt i Salta som vi kommer til 'a vaere i om en ukes tid. Vi var imidlertid p'a en fantastisk restaurant i g'ar kveld. En jente fra Sverige hadde tilfeldigvis truffet en argentisk jente f'orste dagen hun var her som hadde tatt henn med p'a denne restauranten som gikk for 'a vaere the place to be i Buenos Aires naa. Fullt av kunstnersjeler ogs'a oss da. Maten og servicen var up'aklagelig, helt fantastisk, og interi'oret s'a ut som en trendy retrocafe i Oslo eller Stockholm.
N'ar det gjelder Buenos Aires og Europa stemmer det p'a en prikk. Buenos Aires har lyst til 'a vaere Europa. Noe som er forst'aelig da majoriteten av befolkningen har forfedre fra Spania, Italia, Tyskland eller andre europeiske land. Det som jeg likevel stiller sp'orsm'al med, er troverdigheten. Det er akkurat som om de pr'over, litt for hardt. Klubbene ser ut som en kaksete klubb i Europa, ungdommen kan ikke danse, de kler seg i tskjorte og dongeribukse og pr'over 'a vaere s'a kalde som mulig. Dette bryter med alle latinostereotypier jeg hadde, hvor jeg forventen h'oye haeler p'a alle jenter og latin lover attityd p'a alle gutter. S'a feil kan man ta. Jeg diskuterte saken med en kandaner, som var kjempeenig med meg, og som mente at argentinere led av en identitetskrise hvor de ikke helt klarte 'a bestemme seg for om de ville vaere latino eller europeere.
Buenos Aires er en by man m'a laere 'a kjenne, den blir bedre og bedre. Det var likevel ikke kjaerlighet ved f'orste blikk, men jo mer en ser, jo mer nysgjerrig blir en.
I morgen skal jeg kj'ope sko.
Monday, 23 February 2009
Thursday, 19 February 2009
Familie pá tur i Bariloche og Villa Gesell
Etter noen dager med vin og ekskursjoner i Mendoza, tok vi nattbussen til Bariloche som ligger et stykke mer sór. Ca. 20 timer. En svenske som hadde vaert 5 uker i Mendoza fant ut at han hadde vaert litt vel lenge i Mendoza og bestemte seg for á bli med oss. Mens vi var pá biltur med danskene "Morfar", "Gaucho" og ósterrikeren "Donkey" opp til det hóyeste fjellet i Sór-Amerika (Aconcagua 6940 moh eller noe sánn) hadde han overtalt to kanadere om á ogsá bli med til Bariloche.
I Bariloche ble vi som en liten familie hvor Helene fort inpasset seg i en slags morsrolle, jeg tror jeg var en slags far og de tre guttene var ungene. I Bariloche red vi pá hest, padlet kajak og leide bil hvor vi kjórte for á se pá de syv sjóer som er en slags turistattraksjon. Svensken var den eneste som hadde med seg lappen og som dermed kunne kjóre. Ulempen var at han kun hadde hatt lappen i snaut ett ár, hvor han ikke akkurat hadde kjórt hver dag. Litt naervósne mor og far i baksetet, men det gikk fint. Bariloche var moro, og ganske kjólig siden det er sá langt sór.
Helene og jeg hadde allerede bestemt oss for á reise videre til kysten av Argentina, tre timer fra Buenos Aires. Barna bestemte seg ogsá for á bli med.
Sá ná er vi her da, pá kysten, i Villa Gesell. Villa Gesell kan man vel si er Argentinas svar pá Alanya i Tyrkia. Sett bort i fra at det stort sett er ferierende Buenos Airere her, reklameskiltene stikker tusen meter ut i veien, det er masse folk overalt og skikkelig brákete. Vi har kanskje valgt det mest brákete hostellet i byen. I gár morges váknet jeg av de nye naboene som hadde dratt med seg verdens stórste hóyttaler og spilte musikk pá full guffe og i natt váknet jeg av en eller annen konsert i bakgárden pá hostellet. Inn med óreproppene igjen og sá sove. Fint med strand og gode restauranter da :)
Jeg piercet órene mine forresten. Jeg hadde lyst til á utvide dem og trodde at jeg kun trengte á kjópe en litt tykkere óredobb. Jeg ble en smule overrasket da jeg mátte komme inn pá bakrommet hvor en av de som jobbet der gjorde klar óredobben min. Etter at jeg hadde fátt et par store náler inn i óret mitt kjente jeg det i magen og hodet. Jeg ble kjempekvalm. haha. De andre som jobbet der kom med karamell og Cola til meg og spurte hele tiden hvordan det gikk. De var veldig sóte.
Jeg gruet meg litt til á ta det andre hullet, men gikk tilbake to dager etter. Da fikk jeg klemmen og de sjekket hvordan det stod til med piercingen. Det var en annen som tok det andre hullet, han kunne engelsk og gjorde det dritfort. Poff, sa det, sá var det over. Og jeg ble ikke kvalm. Flaks, jeg er ikke SÁ pinglete.
Ná ser jeg pá vaskekonen som snakker med seg selv. Hun sa til meg fór i dag at hun snakker med seg selv da jeg sá pá henne. OK tenkte jeg:)
Ná má jeg spise.
I Bariloche ble vi som en liten familie hvor Helene fort inpasset seg i en slags morsrolle, jeg tror jeg var en slags far og de tre guttene var ungene. I Bariloche red vi pá hest, padlet kajak og leide bil hvor vi kjórte for á se pá de syv sjóer som er en slags turistattraksjon. Svensken var den eneste som hadde med seg lappen og som dermed kunne kjóre. Ulempen var at han kun hadde hatt lappen i snaut ett ár, hvor han ikke akkurat hadde kjórt hver dag. Litt naervósne mor og far i baksetet, men det gikk fint. Bariloche var moro, og ganske kjólig siden det er sá langt sór.
Helene og jeg hadde allerede bestemt oss for á reise videre til kysten av Argentina, tre timer fra Buenos Aires. Barna bestemte seg ogsá for á bli med.
Sá ná er vi her da, pá kysten, i Villa Gesell. Villa Gesell kan man vel si er Argentinas svar pá Alanya i Tyrkia. Sett bort i fra at det stort sett er ferierende Buenos Airere her, reklameskiltene stikker tusen meter ut i veien, det er masse folk overalt og skikkelig brákete. Vi har kanskje valgt det mest brákete hostellet i byen. I gár morges váknet jeg av de nye naboene som hadde dratt med seg verdens stórste hóyttaler og spilte musikk pá full guffe og i natt váknet jeg av en eller annen konsert i bakgárden pá hostellet. Inn med óreproppene igjen og sá sove. Fint med strand og gode restauranter da :)
Jeg piercet órene mine forresten. Jeg hadde lyst til á utvide dem og trodde at jeg kun trengte á kjópe en litt tykkere óredobb. Jeg ble en smule overrasket da jeg mátte komme inn pá bakrommet hvor en av de som jobbet der gjorde klar óredobben min. Etter at jeg hadde fátt et par store náler inn i óret mitt kjente jeg det i magen og hodet. Jeg ble kjempekvalm. haha. De andre som jobbet der kom med karamell og Cola til meg og spurte hele tiden hvordan det gikk. De var veldig sóte.
Jeg gruet meg litt til á ta det andre hullet, men gikk tilbake to dager etter. Da fikk jeg klemmen og de sjekket hvordan det stod til med piercingen. Det var en annen som tok det andre hullet, han kunne engelsk og gjorde det dritfort. Poff, sa det, sá var det over. Og jeg ble ikke kvalm. Flaks, jeg er ikke SÁ pinglete.
Ná ser jeg pá vaskekonen som snakker med seg selv. Hun sa til meg fór i dag at hun snakker med seg selv da jeg sá pá henne. OK tenkte jeg:)
Ná má jeg spise.
Monday, 9 February 2009
Sykkelmafiaen i Mendoza
Etter 3 dager i Buenos Aires bestemte vi oss for à heade òstover til vinland. Naermere bestemt Mendoza. Det er her 70 % av alle argentinske viner kommer fra. Vi fikk plass pá nattbussen vi hadde sá store forventninger til, og man kan vel si at det levde opp til alle forventninger og vel sà det. Skinnseter som man kunne legge helt ned slik at det ble en seng, varm mat, servitór, pute, pledd og ikke minst flatscreen med latinamerikanske musikkvideoer kjòrende fórste del av natten. Vi lo i en halvtime av luksusen vi hadde unnet oss, og jeg sov hele natten lyttende til den latinamerikanske popstjernen Juanes, over svart slettelandskap.
Vel fremme i Mendoza traff vi en ósterriker pá busstasjonen. Vi flyttet inn pá samme hostel (med svómmebasseng) og ble kjent med England, USA, Tyskland, Sverige og Danmark. Vi har vaert en gjeng ná i de dagene vi har vaert her. Mendoza er virkelig herlig, mucho mas traquilo que Buenos Aires. Veldig avslappet og masse á finne pá. Dag én gikk vi tur til utsiktspunktet i den store parken hvor man kan se over byen og til Andesfjellene. I parken kan man kjóre bil, det finner jeg litt rart. Veldig farlig der nár det blir mórkt, et argentisk par hadde blitt ranet og drept nár de var der om natten. Vi var der pá dagen, og var en stor gjeng, sá vi ble ikke drept. Dag to syklet vi fra vingárd til vingárd litt utenfor downtown Mendoza. Vi leide sykler av Mr. Hugo. Han var skikkelig hyggelig. Hóydepunktet med hele sykkeldagen var da vi kom tilbake fra vingárdene og satt oss ned utenfor huset til Mr. Hugo. Han sa at vi bare skulle sette oss ned slik at vi kunne fá et glass gratis vin. Det endte med at Mr. Hugo fylte opp glassene váre hver gang vi hadde tatt en slurk. Vi ble der i 3-4 timer og lo av fulle dansker og full ósterriker. Had a great laugh u know.
Da vi kom tilbake ble jeg fortalt at Mr. Hugo konkurrerer med et annet sykkelbyrá. Det har vaert mye snusk. Mr. Hugo med venner har stjálet sykler fra det andre byráet og banket opp folk som er pá lag med det andre byráet. Kanskje det var derfor bussjáfóren króllet sammen én av de to flyerne vi gav ham (den som ikke var Mr. Hugo), kastet den pá bakken og sa at han var dritgod venn med Mr. Hugo. Argentina altsá...
Ná skal vi, igjen, drikke Mendozavin i hagen pá hostellet. Noen argentinere fikser grillmat. Nice. I morgen kveld tar vi nattbuss til Bariloche, som ligger sór og hvor det er Norge-om-sommeren-temperaturer. Later.
Vel fremme i Mendoza traff vi en ósterriker pá busstasjonen. Vi flyttet inn pá samme hostel (med svómmebasseng) og ble kjent med England, USA, Tyskland, Sverige og Danmark. Vi har vaert en gjeng ná i de dagene vi har vaert her. Mendoza er virkelig herlig, mucho mas traquilo que Buenos Aires. Veldig avslappet og masse á finne pá. Dag én gikk vi tur til utsiktspunktet i den store parken hvor man kan se over byen og til Andesfjellene. I parken kan man kjóre bil, det finner jeg litt rart. Veldig farlig der nár det blir mórkt, et argentisk par hadde blitt ranet og drept nár de var der om natten. Vi var der pá dagen, og var en stor gjeng, sá vi ble ikke drept. Dag to syklet vi fra vingárd til vingárd litt utenfor downtown Mendoza. Vi leide sykler av Mr. Hugo. Han var skikkelig hyggelig. Hóydepunktet med hele sykkeldagen var da vi kom tilbake fra vingárdene og satt oss ned utenfor huset til Mr. Hugo. Han sa at vi bare skulle sette oss ned slik at vi kunne fá et glass gratis vin. Det endte med at Mr. Hugo fylte opp glassene váre hver gang vi hadde tatt en slurk. Vi ble der i 3-4 timer og lo av fulle dansker og full ósterriker. Had a great laugh u know.
Da vi kom tilbake ble jeg fortalt at Mr. Hugo konkurrerer med et annet sykkelbyrá. Det har vaert mye snusk. Mr. Hugo med venner har stjálet sykler fra det andre byráet og banket opp folk som er pá lag med det andre byráet. Kanskje det var derfor bussjáfóren króllet sammen én av de to flyerne vi gav ham (den som ikke var Mr. Hugo), kastet den pá bakken og sa at han var dritgod venn med Mr. Hugo. Argentina altsá...
Ná skal vi, igjen, drikke Mendozavin i hagen pá hostellet. Noen argentinere fikser grillmat. Nice. I morgen kveld tar vi nattbuss til Bariloche, som ligger sór og hvor det er Norge-om-sommeren-temperaturer. Later.
Thursday, 5 February 2009
Argentina, Buenos Aires
Da var jeg her. Midt i smóróyet av Buenos Aires. Eller ikke helt, men hele Buenos Aires er pá en máte smóróyet. Byen er GRANDE. Og vi har gátt, mye.
Ok. Flyturen? Man kan si at den ble en smule lenger enn forventet. Det vaerste var at jeg tenkte da jeg ankom Heathrow at dette har jo gátt altfor smooth. Nesten for godt til á vaere sant. Og jammen hadde jeg ikke rett.
Jeg koste meg pá internett, tok meg en half pint med ól og kom akkurat til gaten nár det var min tur til á boarde. Pá flyet satt jeg ved siden av en tysker og en argentisk tenáringsjente som hadd vaert i Cambridge pá "sommerskole" og laert engelsk. Han tyske skulle spille inn film i Buenos Aires og var lydmann. Grunnen til at jeg vet dette, og mye mer om dem, var fordi vi satt i seks timer uvisse om flyet kunne ta av eller ikke. Det hadde kommet et par cm med snó pá Heathrow.. Det ble for mye for dem. Og vi stod i kó for á bli de-iced. Dette resulterte i lengre samtaler med medpassasjerene. Og da vi mátte gá av flyet klokken 6 om morgenen traff jeg en dansk dame og en tysk dame som jeg delte hotell med. Dagen etter visste vi ikke om flyet skulle gá, men etter mye kóing og frem og tilbake fikk vi beskjed om at flyet skulle ta av! Vi hadde blitt en liten gjeng av reisende med vidt forskjellige bakgrunner. En brasiliansk professor i juss, en dansk dame med phd i jódisk kultur (journalist), en tysk jurist, meg og to tyske filmprodusenter.. Litt av en miks, men det var utrolig hyggelig. Og jeg var for en gangs skyld yngst (noe jeg ikke var i Skottland)..
Fin bursdag. Feiret det pá et fly, en flyplass og et hotell. Helt knall. Minneverdig om ikke annet.
Vel framme i Buenos Aires traff jeg Helene pá hostellet. Det var show.
Og Buenos Aires, nei, byen har ikke mye frisk luft á by pá. Jeg tror aldri jeg har vaert i en by med flere biler. Veien vi kaller ´den jaevlige veien´ har 30 felt (eller noe sánn) og ligger i sentrum. Helt sykt. Vi próver á unngá veiene med altfor mange felt. Og sá próver vi á unngá á bli pákjórt.
BA kort oppsummert for denne gang: Tangoshow, trále hele byen for plata de queso (ostefat), fant den aller beste (mmmmm), biler, ródvin av druen Malbec, trasking, biler, shopping uten á shoppe, moped, restauranter, forskjellige barrios, biler, lastebil.
Jeg har ikke spist steak enná. Vi reiser til vindistriktet Mendoza i kveld. Vi skal ta nattbuss hvor de serverer champagne, vin, whisky, ól og mat. Haha. Og stolene kan man legge helt ned. Hun pá hostellet har skrytt sá voldsomt av dette, sá ná er forventningene skyhóye.
Ok. Flyturen? Man kan si at den ble en smule lenger enn forventet. Det vaerste var at jeg tenkte da jeg ankom Heathrow at dette har jo gátt altfor smooth. Nesten for godt til á vaere sant. Og jammen hadde jeg ikke rett.
Jeg koste meg pá internett, tok meg en half pint med ól og kom akkurat til gaten nár det var min tur til á boarde. Pá flyet satt jeg ved siden av en tysker og en argentisk tenáringsjente som hadd vaert i Cambridge pá "sommerskole" og laert engelsk. Han tyske skulle spille inn film i Buenos Aires og var lydmann. Grunnen til at jeg vet dette, og mye mer om dem, var fordi vi satt i seks timer uvisse om flyet kunne ta av eller ikke. Det hadde kommet et par cm med snó pá Heathrow.. Det ble for mye for dem. Og vi stod i kó for á bli de-iced. Dette resulterte i lengre samtaler med medpassasjerene. Og da vi mátte gá av flyet klokken 6 om morgenen traff jeg en dansk dame og en tysk dame som jeg delte hotell med. Dagen etter visste vi ikke om flyet skulle gá, men etter mye kóing og frem og tilbake fikk vi beskjed om at flyet skulle ta av! Vi hadde blitt en liten gjeng av reisende med vidt forskjellige bakgrunner. En brasiliansk professor i juss, en dansk dame med phd i jódisk kultur (journalist), en tysk jurist, meg og to tyske filmprodusenter.. Litt av en miks, men det var utrolig hyggelig. Og jeg var for en gangs skyld yngst (noe jeg ikke var i Skottland)..
Fin bursdag. Feiret det pá et fly, en flyplass og et hotell. Helt knall. Minneverdig om ikke annet.
Vel framme i Buenos Aires traff jeg Helene pá hostellet. Det var show.
Og Buenos Aires, nei, byen har ikke mye frisk luft á by pá. Jeg tror aldri jeg har vaert i en by med flere biler. Veien vi kaller ´den jaevlige veien´ har 30 felt (eller noe sánn) og ligger i sentrum. Helt sykt. Vi próver á unngá veiene med altfor mange felt. Og sá próver vi á unngá á bli pákjórt.
BA kort oppsummert for denne gang: Tangoshow, trále hele byen for plata de queso (ostefat), fant den aller beste (mmmmm), biler, ródvin av druen Malbec, trasking, biler, shopping uten á shoppe, moped, restauranter, forskjellige barrios, biler, lastebil.
Jeg har ikke spist steak enná. Vi reiser til vindistriktet Mendoza i kveld. Vi skal ta nattbuss hvor de serverer champagne, vin, whisky, ól og mat. Haha. Og stolene kan man legge helt ned. Hun pá hostellet har skrytt sá voldsomt av dette, sá ná er forventningene skyhóye.
Sunday, 1 February 2009
Hvordan slaa i hjel doedtid
Da var jeg paa Heathrow, igjen.. Men denne gangen med en annen destinasjon i vente enn Sola Airport. Vi vender snuten soerover, litt vest, over Atlantern. Destinasjonen skryter paa seg aa ha veldig fin luft. Jeg haaper det er sant, men tror kanskje at de overdriver litt. Vi faar naa se da, Buenos Aires.
Etter en uke hjemme, med fiksing, faksing, scanning og pakking, eg jeg igrunnen ganske klar. Det var likevel med litt blandede foelelser jeg gikk inn i sikkerhetskontrollen med mors bekymrede oeyner i nakken. Det er jo ikke akkurat den aller sikreste plassen jeg reiser i verden, ei heller den med mest penger. Heller der folk gjoer saan ca alt for dem (svelg). Uansett, de blandede foelelsene begynner aa vri seg mer og mer mot glede-seg-foelelsen jo mer jeg naermer meg. Det er paa en maate no way back naa, og jeg gleder meg mer og mer etter aa ha lest litt i mini verdensfaktaboken min og i Footprints Latin America 2009.
Turen hit gikk fint. Jeg mellomlandet paa Gardermoen. Tok Norwegian fra Sola. Det slo meg med Norwegian da, noe jeg finner en smule ironisk; omtrent alle flyvert(innene) var svenske! "Hejsann hoppsann, Velkomna till Norwegian Airlines, Jajamennsan!" liksom.
Paa flyet fra Osjlo saa jeg mange andre reisejenter og gutter. De hadde saanne behagelige reiseklaer og hale. Ganske lette aa spotte. Men de spottet muligens meg ogsaa. Ok.. Gotta go. I have a plane to catch.
Forresten faar jeg tidenes lengste bursdag pga tidsforskjellen. Kult.
Etter en uke hjemme, med fiksing, faksing, scanning og pakking, eg jeg igrunnen ganske klar. Det var likevel med litt blandede foelelser jeg gikk inn i sikkerhetskontrollen med mors bekymrede oeyner i nakken. Det er jo ikke akkurat den aller sikreste plassen jeg reiser i verden, ei heller den med mest penger. Heller der folk gjoer saan ca alt for dem (svelg). Uansett, de blandede foelelsene begynner aa vri seg mer og mer mot glede-seg-foelelsen jo mer jeg naermer meg. Det er paa en maate no way back naa, og jeg gleder meg mer og mer etter aa ha lest litt i mini verdensfaktaboken min og i Footprints Latin America 2009.
Turen hit gikk fint. Jeg mellomlandet paa Gardermoen. Tok Norwegian fra Sola. Det slo meg med Norwegian da, noe jeg finner en smule ironisk; omtrent alle flyvert(innene) var svenske! "Hejsann hoppsann, Velkomna till Norwegian Airlines, Jajamennsan!" liksom.
Paa flyet fra Osjlo saa jeg mange andre reisejenter og gutter. De hadde saanne behagelige reiseklaer og hale. Ganske lette aa spotte. Men de spottet muligens meg ogsaa. Ok.. Gotta go. I have a plane to catch.
Forresten faar jeg tidenes lengste bursdag pga tidsforskjellen. Kult.
Subscribe to:
Posts (Atom)