Familie pá tur i Bariloche og Villa Gesell

Etter noen dager med vin og ekskursjoner i Mendoza, tok vi nattbussen til Bariloche som ligger et stykke mer sór. Ca. 20 timer. En svenske som hadde vaert 5 uker i Mendoza fant ut at han hadde vaert litt vel lenge i Mendoza og bestemte seg for á bli med oss. Mens vi var pá biltur med danskene "Morfar", "Gaucho" og ósterrikeren "Donkey" opp til det hóyeste fjellet i Sór-Amerika (Aconcagua 6940 moh eller noe sánn) hadde han overtalt to kanadere om á ogsá bli med til Bariloche.

I Bariloche ble vi som en liten familie hvor Helene fort inpasset seg i en slags morsrolle, jeg tror jeg var en slags far og de tre guttene var ungene. I Bariloche red vi pá hest, padlet kajak og leide bil hvor vi kjórte for á se pá de syv sjóer som er en slags turistattraksjon. Svensken var den eneste som hadde med seg lappen og som dermed kunne kjóre. Ulempen var at han kun hadde hatt lappen i snaut ett ár, hvor han ikke akkurat hadde kjórt hver dag. Litt naervósne mor og far i baksetet, men det gikk fint. Bariloche var moro, og ganske kjólig siden det er sá langt sór.

Helene og jeg hadde allerede bestemt oss for á reise videre til kysten av Argentina, tre timer fra Buenos Aires. Barna bestemte seg ogsá for á bli med.

Sá ná er vi her da, pá kysten, i Villa Gesell. Villa Gesell kan man vel si er Argentinas svar pá Alanya i Tyrkia. Sett bort i fra at det stort sett er ferierende Buenos Airere her, reklameskiltene stikker tusen meter ut i veien, det er masse folk overalt og skikkelig brákete. Vi har kanskje valgt det mest brákete hostellet i byen. I gár morges váknet jeg av de nye naboene som hadde dratt med seg verdens stórste hóyttaler og spilte musikk pá full guffe og i natt váknet jeg av en eller annen konsert i bakgárden pá hostellet. Inn med óreproppene igjen og sá sove. Fint med strand og gode restauranter da :)

Jeg piercet órene mine forresten. Jeg hadde lyst til á utvide dem og trodde at jeg kun trengte á kjópe en litt tykkere óredobb. Jeg ble en smule overrasket da jeg mátte komme inn pá bakrommet hvor en av de som jobbet der gjorde klar óredobben min. Etter at jeg hadde fátt et par store náler inn i óret mitt kjente jeg det i magen og hodet. Jeg ble kjempekvalm. haha. De andre som jobbet der kom med karamell og Cola til meg og spurte hele tiden hvordan det gikk. De var veldig sóte.
Jeg gruet meg litt til á ta det andre hullet, men gikk tilbake to dager etter. Da fikk jeg klemmen og de sjekket hvordan det stod til med piercingen. Det var en annen som tok det andre hullet, han kunne engelsk og gjorde det dritfort. Poff, sa det, sá var det over. Og jeg ble ikke kvalm. Flaks, jeg er ikke SÁ pinglete.

Ná ser jeg pá vaskekonen som snakker med seg selv. Hun sa til meg fór i dag at hun snakker med seg selv da jeg sá pá henne. OK tenkte jeg:)
Ná má jeg spise.