Liste-Marie

I det siste har jeg overgått alle rekorder på listeskriving tror jeg. Jeg skylder det på tysker-innflytelsen jeg har hatt i Skottland. Ikke det at jeg henger mest med tyskere, men de er alltid tilstede,.. spesielt om noe skal organiseres. Vel, lister som: Hva jeg må gjøre før jeg kan reise Latin-Amerika, Hva jeg må gjøre før jeg kan søke på Universitet i England, Plan for Nyttår, Romjulsplan.. er nå lagret under mariegrythe - marie - utlandet eller under en annen fil på MacBooken min. Spørsmålet er, er dette en bra utvikling? Bare for å unnskylde meg har jeg hatt lite å gjøre og mye å tenke på/planlegge i det siste, en annen unnskyldning er at store ting begynner å nærme seg, en tredje er.. jeg har ingen tredje, men jeg synes at de to første er ganske gode.. Så jeg konkluderer med at jeg ikke har blitt listegal, ei heller tysk og kan fortsette mitt liv som Marie uten flere bekymringer. 

Norsk eller English?

Nå har jeg skrevet to innlegg (utenom dette), hvor det ene har vært på norsk og det andre på engelsk. Dette fordi jeg ikke helt har klart å bestemme meg for hvilket av språkene jeg vil skrive på. Måtte bare se dem begge på trykk.. Etter et par dagers betenkningstid har jeg bestemt meg for å fortsette på norsk, da det er det som er enklest å skrive for meg. Og så kommer jeg jo til å være så langt borte fra Norge at jeg trenger å norske meg til litt av og til, som f.eks. å skrive ned opplevelser og sånn på språket. Det er å norske seg til.

1. Juledag forresten, litt av en opplevelse, har tilbragt store deler av dagen i senga pga en forkjølelse som har meldt sin ankommelse. Men jeg tar knekken på'n! Er bedre allerede, hjelper å sove. Ah. Ferdig med sesong 2 av Californication, venter spent på neste sesong som kommer i 2009. Trenger en ny serie å bli avhengig av. Rock'n'roll.

Action in York

My family (read my sister, father and brother in law) have asked me about a dozen times when I'm going to write about "The Dog Accident" and telling me it's such a good story for my blog etc. Yesterday none of them asked about it, because I said I would not write about it if they nagged, and today, look, I'm writing!

Well, it was Saturday night and we had decided to eat Japanese food directly ordered from a Take Away Restaurant. Ranveig (my sister) was about to get my niece to bed when some kids rang on the door to sing Christmas songs. Arvind (my brother in law) opened the door, listened to "We wish you a Merry Christmas" and all of the sudden Sam (the dog) ran out of the door and straight out on the street. A car came and he was hit. I was in my room hearing Arvind shouting, trying to calm Sam down. My father ran out, my sister as well and everybody were trying to calm down Sam. About 20 neighbors gathered around saying that the dog was in shock. That's why he bit all the three of them. I watched everything first from the window and then with Siri on my lap from the inside downstairs. 

It ended up with the three going to the Emergency Hospital to take a tetanus vaccine and me trying to get Siri to bed, for the first time without her mother. After watching Fireman Sam and Postman Pat in 15 different languages and singing 20 different Christmas and good night songs I smelled something weird. Hmm, where was Sam? I went out and I found Sam in my bed, half covered in shit. I went into the bathroom and found the source of the smell.. There it was, on the middle of the floor, a Sam shit. I had to clean the bathroom and see if Sam was OK. He seemed fine, but very sad. I got Siri to sleep (olé!), washed Sam and went down in the living room. My sister called and told me that they would stay for some hours more. She told me to eat the sushi. So I did.. Alone on a Saturday night, eating sushi, watching Love Actually with a dirty and reduced dog in my bed, a sleeping niece in another and with three family members at the Emergency Hospital. When the clock turned 5.30 and I had read the Economist and started on my exam material, I decided to go to bed (Sam had left my bed and I had changed bed linen some hours before). One hour later the three of them came home with bandage on their hands after spending 8 hours at the Emergency Hospital.

Now, I have to do all the dishes due to the three disabled people I'm going to celebrate Christmas with. Sam is fine. 

Two days in York

- No, Sam, Off! Bad dog.. Sit! Stay stay, Good doooog. Nei Siri, ikkje ta håndå inni munnen på Sam! Siri!

Quoten overfor beskriver meget godt de to siste dagene jeg har tilbragt i York. Det dreier seg mye om den nye hunden til Familien Mossige Thattai, Sam. Sam er ett år og adoptert fra kennel. Han er redd andre hunder, var redd for biler og liker godt å hoppe. Siri er også med på å sette farge på tilværelsen. Hun er blitt litt roligere siden sist, men jeg tror, en smule mer fandenivoldsk. Da Ranveig og jeg pluss Siri og Sam var på butikken i dag, kastet hun teddyen Ke på gulvet, løp fra den og holdt på å le seg i hjel. Hun visste at Marie Chitti eller Amma (Ranveig) kom til å plukke den opp uansett. Midt under Siri som kaster teddyer og løper bort, står Sam utenfor og uler, hopper og bjeffer fordi han ikke er vant med å være alene. Når vi kommer ut er han så happy at vi ikke får ham løs fra stangen han er bundet til, Siri løper mot veien.. Ranveig slipper Sam og løper etter Siri. Sam hopper på meg og skitner til alle klærne mine. Inkludert skinnskoene han allerede har bitt hull på. Vi får ham til slutt løs, og Siri blir båret. Ranveig snakker noe om barn og seler. 

Jeg gikk tur me Sam to ganger i dag og én gang i går, så gikk jeg til laundry for å få vasket klærne mine (laundyen in Skottland var selvfølgelig stengt), så gikk jeg til by'n, gikk rundt i butikker, gikk tilbake... Det er et stykke å gå, har antakeligvis gått tilsammen fire - fem timer i dag. Så skoene med høye hæler er det bare å legge underst i kofferten sammen med julegavene en viss niese ikke skal få se for mye før julaften. 

Apropos høyhælte sko leste jeg i Times (ja, jeg leser Times nå) at de ekstra høye hælene som er så 'in' nå (ihvertfall i UK) er en måte å depower, avmakte?, kvinnene. En kvinnelig historieforsker hadde denne teorien da man kunne se hver gang kvinner så ut til å få mer makt ble upraktiske plagg trendy, som korsetter og trange miniskjørt. Mote som den dag i dag somregel blir laget av ultrafeminine homoer. Nå for tiden får jo kvinner mer og mer makt, og skoene blir til for å gjøre kvinner mer hjelpesløse.. Skoene er fine de, jeg kjøpte et par til å ha i tilfelle jeg skulle ut i Glasgow.. aldri brukt dem i Glasgow, eller på campus, eller på Student Union. Får håpe de gjør sin nytte på nyttår da, med mindre jeg blir så hjelpesløs at jeg bare klrer å sitte i sofaen og lage nupereller (eller noe). 

I de følgende åtte dagene kommer jeg ihvertfall til å bruke de istykkertyggede Clarks-skoene mine til glede for Sam. God jul.