Two days in York

- No, Sam, Off! Bad dog.. Sit! Stay stay, Good doooog. Nei Siri, ikkje ta håndå inni munnen på Sam! Siri!

Quoten overfor beskriver meget godt de to siste dagene jeg har tilbragt i York. Det dreier seg mye om den nye hunden til Familien Mossige Thattai, Sam. Sam er ett år og adoptert fra kennel. Han er redd andre hunder, var redd for biler og liker godt å hoppe. Siri er også med på å sette farge på tilværelsen. Hun er blitt litt roligere siden sist, men jeg tror, en smule mer fandenivoldsk. Da Ranveig og jeg pluss Siri og Sam var på butikken i dag, kastet hun teddyen Ke på gulvet, løp fra den og holdt på å le seg i hjel. Hun visste at Marie Chitti eller Amma (Ranveig) kom til å plukke den opp uansett. Midt under Siri som kaster teddyer og løper bort, står Sam utenfor og uler, hopper og bjeffer fordi han ikke er vant med å være alene. Når vi kommer ut er han så happy at vi ikke får ham løs fra stangen han er bundet til, Siri løper mot veien.. Ranveig slipper Sam og løper etter Siri. Sam hopper på meg og skitner til alle klærne mine. Inkludert skinnskoene han allerede har bitt hull på. Vi får ham til slutt løs, og Siri blir båret. Ranveig snakker noe om barn og seler. 

Jeg gikk tur me Sam to ganger i dag og én gang i går, så gikk jeg til laundry for å få vasket klærne mine (laundyen in Skottland var selvfølgelig stengt), så gikk jeg til by'n, gikk rundt i butikker, gikk tilbake... Det er et stykke å gå, har antakeligvis gått tilsammen fire - fem timer i dag. Så skoene med høye hæler er det bare å legge underst i kofferten sammen med julegavene en viss niese ikke skal få se for mye før julaften. 

Apropos høyhælte sko leste jeg i Times (ja, jeg leser Times nå) at de ekstra høye hælene som er så 'in' nå (ihvertfall i UK) er en måte å depower, avmakte?, kvinnene. En kvinnelig historieforsker hadde denne teorien da man kunne se hver gang kvinner så ut til å få mer makt ble upraktiske plagg trendy, som korsetter og trange miniskjørt. Mote som den dag i dag somregel blir laget av ultrafeminine homoer. Nå for tiden får jo kvinner mer og mer makt, og skoene blir til for å gjøre kvinner mer hjelpesløse.. Skoene er fine de, jeg kjøpte et par til å ha i tilfelle jeg skulle ut i Glasgow.. aldri brukt dem i Glasgow, eller på campus, eller på Student Union. Får håpe de gjør sin nytte på nyttår da, med mindre jeg blir så hjelpesløs at jeg bare klrer å sitte i sofaen og lage nupereller (eller noe). 

I de følgende åtte dagene kommer jeg ihvertfall til å bruke de istykkertyggede Clarks-skoene mine til glede for Sam. God jul.