BI-sekken

Litt i mot min vilje, fordi det er litt nørd, gikk jeg for noen måneder siden til innkjøp av en BI-kopp. Det var under forberedelsene til min første mid-term eksamen. To av de andre på gruppen min (vi var 4) hadde BI-kopp og snakket om hvor praktisk og fin den var og, ikke minst, at man betalte kun 7,50 per kopp kaffe istedet for 15. Etter et par dager ga jeg etter og gikk til innkjøp. Siden har jeg følt meg mindre og mindre nørdete og mer og mer praktisk ved kjøp av koppen.

Men det stopper ikke her.

For noen uker siden fikk vi en e-post om at det var mer BI-sekker igjen og at det bare var å hente. Jeg hadde tidligere tenkt at jeg ikke trengte noen sekk og at det bare var geeks som gikk med BI-sekk. Derfor tok jeg slike e-mailer ikke så seriøst og det å hente sekk på 2. etasje på Schnas (studentpøbben som ligger 200 meter unna) ble nedprioritert.

Men så traff jeg Yvonne Lorris og en klassekamerat av henne, begge to med et smil om munnen og med hver sin sekk i hendene. De sa at det fortsatt var sekker igjen og de hadde nå blitt flyttet til kontoret til GSS som ligger i BI-bygget. "Gå og få deg en!" utbrøt Yvonne Lorris. Jeg tenkte: OK, gratis sekk. Og så fikk jeg en. Den lå en stund i skapet hjemme. Men så en dag måtte jeg ha med meg så mange bøker at det ikke var plass i datavesken min. Jeg så bort på sekken... Skulle jeg? Litt følelsesmessig uvel og med NTNU-student/Erasmus-student-assosiasjoner gikk jeg inn på BI med BI-sekk. Men det gikk greit og jeg la merke til flere og flere med lik sekk.

I ettertid har jeg tattmeg selv i å tenke hvor praktisk lommene i sekken er. Men, jeg er fremdeles ikke 100% komfortabel med sekken og den kommer nok ikke til å nå opp på nivået med kaffekoppen hva gjelder praktiskhet. Nei, makan til nørderi.