Allle gode ting er tre sa kjerringa til mannen og saa loep de avgaarde paa jordet.. Eller noe. Noen har ihvertfall sagt alle gode ting er tre, og det kan jeg skrive under paa med god hjelp av Bolivia.
Selv om vi bare har tilbragt knapt en uke i Bolivia, vil jeg pàstà at inntrykkene nesten har vaert sterkere enn alt sammenlagt én maaned i Argentina.
In Bolivia you will learn how to expect the unexpected stàr det sà fint i guideboken min. Sà da mine tre gringa-misakes skjedde, var jeg ganske forberedt.
Fórst om turen. Vi hadde kjòpt oss inn pà denne tredagers turen fra Chile (San Pedro de Atacama) til Bolivia (Uyuni) og var fem stykker som delte + en stakkars brasilianer som màtte vaere den sjette personen. Det gikk bra fordet om. Etter at han ville ha gruppebilde med alle og ropte "Go go, everybody" var liksom isen brutt og han fikk fort tilnavnet Go Go Jonas. Etterhvert utviklet vi kallenavn pá alle, og fikk lagnavnet Team GoGo. Amerikaneren Daniel ble til Mountain Momma eller West Viginia, iren Elaine ble til Riverdance, sòrafrikaneren Adam ble til Chico Capoeira, Helene ble Antsy Pantsy og jeg ble Jeopardy. Da jeg i tillegg fortalte at jeg hadde laert av far at "Den som spòr ikke, fàr ikke", var jeg dòmt og gár ikke for Marie lenger, men spòrsmàlsstilleren Jeopardy.
Turen var virkelig fantastisk, vi sá vulkaner, 50 forskjellige laguner av forskjellig farge med flamenkoer oppi (Ikke pelikaner, de finnes ikke i Sòr-Amerika), en plass Salvador Dalí har malt, masse lamaer og liknende dyr, fancy steiner, og sist men ikke minst Saltòrkenen! Den var flott. Da vi kjòrte pà den var det som à kjòre pà snò, bare at det var et vannlag oppà som gjorde at himmelen speilet seg i bakken. Veldig flott.
Nettene tilbragte vi pà forskjellige, veldig basic, hotell. Det ene uten dusj. Her tilbragte vi hele kvelden med à spille President. GoGo Jonas var ivrig. Mellom middag og dessert kom tre av barna som tilhórte huset og underholdt. Eller hun eldste sa noen dikt pá spansk og de to andre barna vimset litt rundt henne. Det var sótt de 2 fórste diktene, men etter det 7. ble det litt mye. Sá ville hun ha penger da. Det var det ikke sá mange som hadde, men hun fikk med seg litt da.
Natt to tilbragte vi pá et hotell laget av salt, bakken, veggene, sengene av salt. Her var det ogsá underholdning. Vi var i naerheten av en pueblo (landsby) med 2000 innbyggere, hvor barna i puebloen sá sitt snitt i á underholde turistene. To av dem var faktisk litt gode, mens de andre 5 smàinnavla kidsa egentlig bare stod der med rytmeinstrumenter og mimet til sangene. Her spilte de ogsá opptil 10 sanger, og det ble litt mye. Det sá liksom ikke ut som om de koste seg. Da de i tillegg ikke viste skjul pá skuffelsen da de ikke fikk sá mye penger som de sikkert hadde hápet, synes jeg det hele ble litt kleint. Jeg fólte meg veldig turist, og tenkte at barna sikkert sá pá oss som dollartegn som tok bilder av dem. Jeg ga dem ingenting. Slemt? Eller rett? Welcome to Gringo-trail tenkte jeg.
Bilturen gikk forsávidt greit. Men det var her fòrste surprise skjedde: Alle satt og slappet av mens de lyttet til iPodene sine (jeg til min mp3spiller). Plutselig kjórer José, vár 19 á gamle sjáfóir litt fort ned i en dump, og alle hopper langt opp fra setene sine. Problemet var at jeg satt helt bakerst, hvor jeg bare hadde 3 cm á gá pá fór jeg var i taket, og fikk slátt hodet mitt kraftig. Aua. Dette gjorde litt vondt, men gikk over etter noen timer.
Surpise 2: Selv om jeg hadde smórt meg med solfaktor 25 i trynet om morgenen, klarte jeg á bli solbrent i ansiktet i Salórkenen. Sá der ankom jeg Uyuni, Bolivia, solbrent og med tre kuler i hodet.
Suprise 3: Etter at vi hadde kjópt bussbilletter videre til Sucre, gikk vi pá en pub med navnet Extremely Fun Pub, mest pga navnet. Det viste seg á vaere ganske sá morsomt ogsá fordi noen irer hadde tatt med seg gitaren og jammen stemmene sine ogsá og sang og spilte. Veldig koselig. Etter dette spiste vi pá en meksikansk restaurant, hvor jeg bestile quesadilla med ekstra guacamole. Det skulle jeg ikke ha gjort. Jeg váknet natt til mandag av kramper og rare lyder fra magan. Surprise! Etter x antall toalettbesók, mátte jeg be River, Antsy og Capoeira om á ta bussen uten meg. Jeg har ná tilbragt 2 dógn og deler av det tredje i sengen med mer eller mindre hyppige tolaettbesók. I dag kom jeg med ordentlig opp, tok en dusj, spiste pommes frites til frokost og fikk meg noen sabla sterke bolivianske medisiner. Rosa og oransje, tas sammen, funker som bare juling.
Fóler meg ganske mye mer gringa enn i Argentina. Her ser man helt helt forskjellig ut. Jeg er to hodet hóyere enn damene, og har lyst hár og lys hud. Mange rope Hola til oss eller kaller oss rolig gringa. Jeg fólte meg ganske gringa da en kanader eller amerikaner (sikkert kanader sa amerikanere má betale maaasse for á komme inn i Bolivia) spurte om jeg kunne ta bilde av ham med et superdyrt speilreflekskamera. Du spór ikke en som ser veldig local ut om det liksom.
I kveld klokken àtte tar jeg bussen til La Paz. 12 timer, uten toalett, én pause og pá veier som var stengt fór denne uken pga regn og for mye sóle.
Fikk mail fra Moutain Momma som fortalte at de hadde kjórt gjennom 3 elver og pá den tredje mátte de bli evakuert fordi bussen var stuck. Men det var pá mandag da.. Lenge siden ná det!
Selv om vi bare har tilbragt knapt en uke i Bolivia, vil jeg pàstà at inntrykkene nesten har vaert sterkere enn alt sammenlagt én maaned i Argentina.
In Bolivia you will learn how to expect the unexpected stàr det sà fint i guideboken min. Sà da mine tre gringa-misakes skjedde, var jeg ganske forberedt.
Fórst om turen. Vi hadde kjòpt oss inn pà denne tredagers turen fra Chile (San Pedro de Atacama) til Bolivia (Uyuni) og var fem stykker som delte + en stakkars brasilianer som màtte vaere den sjette personen. Det gikk bra fordet om. Etter at han ville ha gruppebilde med alle og ropte "Go go, everybody" var liksom isen brutt og han fikk fort tilnavnet Go Go Jonas. Etterhvert utviklet vi kallenavn pá alle, og fikk lagnavnet Team GoGo. Amerikaneren Daniel ble til Mountain Momma eller West Viginia, iren Elaine ble til Riverdance, sòrafrikaneren Adam ble til Chico Capoeira, Helene ble Antsy Pantsy og jeg ble Jeopardy. Da jeg i tillegg fortalte at jeg hadde laert av far at "Den som spòr ikke, fàr ikke", var jeg dòmt og gár ikke for Marie lenger, men spòrsmàlsstilleren Jeopardy.
Turen var virkelig fantastisk, vi sá vulkaner, 50 forskjellige laguner av forskjellig farge med flamenkoer oppi (Ikke pelikaner, de finnes ikke i Sòr-Amerika), en plass Salvador Dalí har malt, masse lamaer og liknende dyr, fancy steiner, og sist men ikke minst Saltòrkenen! Den var flott. Da vi kjòrte pà den var det som à kjòre pà snò, bare at det var et vannlag oppà som gjorde at himmelen speilet seg i bakken. Veldig flott.
Nettene tilbragte vi pà forskjellige, veldig basic, hotell. Det ene uten dusj. Her tilbragte vi hele kvelden med à spille President. GoGo Jonas var ivrig. Mellom middag og dessert kom tre av barna som tilhórte huset og underholdt. Eller hun eldste sa noen dikt pá spansk og de to andre barna vimset litt rundt henne. Det var sótt de 2 fórste diktene, men etter det 7. ble det litt mye. Sá ville hun ha penger da. Det var det ikke sá mange som hadde, men hun fikk med seg litt da.
Natt to tilbragte vi pá et hotell laget av salt, bakken, veggene, sengene av salt. Her var det ogsá underholdning. Vi var i naerheten av en pueblo (landsby) med 2000 innbyggere, hvor barna i puebloen sá sitt snitt i á underholde turistene. To av dem var faktisk litt gode, mens de andre 5 smàinnavla kidsa egentlig bare stod der med rytmeinstrumenter og mimet til sangene. Her spilte de ogsá opptil 10 sanger, og det ble litt mye. Det sá liksom ikke ut som om de koste seg. Da de i tillegg ikke viste skjul pá skuffelsen da de ikke fikk sá mye penger som de sikkert hadde hápet, synes jeg det hele ble litt kleint. Jeg fólte meg veldig turist, og tenkte at barna sikkert sá pá oss som dollartegn som tok bilder av dem. Jeg ga dem ingenting. Slemt? Eller rett? Welcome to Gringo-trail tenkte jeg.
Bilturen gikk forsávidt greit. Men det var her fòrste surprise skjedde: Alle satt og slappet av mens de lyttet til iPodene sine (jeg til min mp3spiller). Plutselig kjórer José, vár 19 á gamle sjáfóir litt fort ned i en dump, og alle hopper langt opp fra setene sine. Problemet var at jeg satt helt bakerst, hvor jeg bare hadde 3 cm á gá pá fór jeg var i taket, og fikk slátt hodet mitt kraftig. Aua. Dette gjorde litt vondt, men gikk over etter noen timer.
Surpise 2: Selv om jeg hadde smórt meg med solfaktor 25 i trynet om morgenen, klarte jeg á bli solbrent i ansiktet i Salórkenen. Sá der ankom jeg Uyuni, Bolivia, solbrent og med tre kuler i hodet.
Suprise 3: Etter at vi hadde kjópt bussbilletter videre til Sucre, gikk vi pá en pub med navnet Extremely Fun Pub, mest pga navnet. Det viste seg á vaere ganske sá morsomt ogsá fordi noen irer hadde tatt med seg gitaren og jammen stemmene sine ogsá og sang og spilte. Veldig koselig. Etter dette spiste vi pá en meksikansk restaurant, hvor jeg bestile quesadilla med ekstra guacamole. Det skulle jeg ikke ha gjort. Jeg váknet natt til mandag av kramper og rare lyder fra magan. Surprise! Etter x antall toalettbesók, mátte jeg be River, Antsy og Capoeira om á ta bussen uten meg. Jeg har ná tilbragt 2 dógn og deler av det tredje i sengen med mer eller mindre hyppige tolaettbesók. I dag kom jeg med ordentlig opp, tok en dusj, spiste pommes frites til frokost og fikk meg noen sabla sterke bolivianske medisiner. Rosa og oransje, tas sammen, funker som bare juling.
Fóler meg ganske mye mer gringa enn i Argentina. Her ser man helt helt forskjellig ut. Jeg er to hodet hóyere enn damene, og har lyst hár og lys hud. Mange rope Hola til oss eller kaller oss rolig gringa. Jeg fólte meg ganske gringa da en kanader eller amerikaner (sikkert kanader sa amerikanere má betale maaasse for á komme inn i Bolivia) spurte om jeg kunne ta bilde av ham med et superdyrt speilreflekskamera. Du spór ikke en som ser veldig local ut om det liksom.
I kveld klokken àtte tar jeg bussen til La Paz. 12 timer, uten toalett, én pause og pá veier som var stengt fór denne uken pga regn og for mye sóle.
Fikk mail fra Moutain Momma som fortalte at de hadde kjórt gjennom 3 elver og pá den tredje mátte de bli evakuert fordi bussen var stuck. Men det var pá mandag da.. Lenge siden ná det!
No comments:
Post a Comment