Og DER var jeg hjemme. Etter en svippas til Oslo og Gol, ble jeg hentet av en ganske glad mor på Bussterminalen i Stavanger: "Du overlevde!".
Jeg tror jeg var ute den helgen, jo det var jeg. Fint vær, terrassehenging, litt klatring. Enkelte ble imponerte over latinodansingen da jeg var ute, for meg var det slik jeg har danset de 4-5 siste månedene. Men det er alltid gøy med komplimenter.
Så begynte jeg i jobb i Stavanger, i et reiseselskap/transportselskap. For å si det enkelt: grei sommerjobb, verken mer eller mindre. Jeg har nå sluttet å få dårlig samvittighet for å surfe på internett, da jeg faktisk gjør jobben min.. Synd at det ikke er så mye. Jeg la nettopp neglelakk på fingerneglene, og begynte å le litt av meg selv. Jeg følte meg som en av de der sekretær-damene som man bare ser i film som sitter og sminker seg hele tiden på jobb.
Du lurer kanskje på tittelen på innlegget? Jeg fikk beskjeden for to dager siden. At jeg ikke kom inn på master i markedsføring på University of Bath. jeg ble ganske lei meg, for jeg var 85% sikker på at jeg skulle komme inn. Selv om jeg ikke fikk sendt inn vitnemålet før rett før helgen. jeg forstår på en måte hvorfor, og kanskje jeg ikke er helt klar for master heller? Kanskje det skjedde for en grunn? Ihvertfall snakket jeg med diverse venner og familie, og den allerede tenkte backup-planen blir nå satt til verks. Jeg kommer til å søke jobb, antakeligvis i Oslo.
Jeg var ihvertfall på vei til jobb i går morges, litt mutt og nedfor, så så jeg en fyr kommende gående midt mot meg. På t-skjorten hans stod det "The future is what we make it to". Vanligvis hadde jeg antakeligvis ikke brydd meg, men i går var det akkurat som et tegn. Jeg tenkte, ja visst fanken! Alt er opp til meg, og jeg får heller bare prøve og fikse verdens beste jobb. Kanskje jeg kommer inn på master om ett eller to år, og kanskje jeg da kan mer og vet hva jeg vil skrive om.
Så det var det
Jeg tror jeg var ute den helgen, jo det var jeg. Fint vær, terrassehenging, litt klatring. Enkelte ble imponerte over latinodansingen da jeg var ute, for meg var det slik jeg har danset de 4-5 siste månedene. Men det er alltid gøy med komplimenter.
Så begynte jeg i jobb i Stavanger, i et reiseselskap/transportselskap. For å si det enkelt: grei sommerjobb, verken mer eller mindre. Jeg har nå sluttet å få dårlig samvittighet for å surfe på internett, da jeg faktisk gjør jobben min.. Synd at det ikke er så mye. Jeg la nettopp neglelakk på fingerneglene, og begynte å le litt av meg selv. Jeg følte meg som en av de der sekretær-damene som man bare ser i film som sitter og sminker seg hele tiden på jobb.
Du lurer kanskje på tittelen på innlegget? Jeg fikk beskjeden for to dager siden. At jeg ikke kom inn på master i markedsføring på University of Bath. jeg ble ganske lei meg, for jeg var 85% sikker på at jeg skulle komme inn. Selv om jeg ikke fikk sendt inn vitnemålet før rett før helgen. jeg forstår på en måte hvorfor, og kanskje jeg ikke er helt klar for master heller? Kanskje det skjedde for en grunn? Ihvertfall snakket jeg med diverse venner og familie, og den allerede tenkte backup-planen blir nå satt til verks. Jeg kommer til å søke jobb, antakeligvis i Oslo.
Jeg var ihvertfall på vei til jobb i går morges, litt mutt og nedfor, så så jeg en fyr kommende gående midt mot meg. På t-skjorten hans stod det "The future is what we make it to". Vanligvis hadde jeg antakeligvis ikke brydd meg, men i går var det akkurat som et tegn. Jeg tenkte, ja visst fanken! Alt er opp til meg, og jeg får heller bare prøve og fikse verdens beste jobb. Kanskje jeg kommer inn på master om ett eller to år, og kanskje jeg da kan mer og vet hva jeg vil skrive om.
Så det var det
No comments:
Post a Comment