Puerto Escondido

Dag 1: Buss fra Oaxaca til Puerto Escondido. Jeg holder på å dø. Magen har blitt verre, veien består bokstavelig talt av svinger, en liten gutt har musikk i ørene og snakker ubeskrivelig høyt. Jeg prøver å sove, våkner av at jeg er kvalm. Setter meg fremme hos sjåføren, får halspastiller. Klarer å sove en halvtime til før vi til slutt (endelig) kommer frem.Vi går på beachen. Noen amerikanere kommer i prat med oss (vi kom ikke i prat med dem for å si det sånn), de påstår at de er halvt fra Norge og fra Skottland. Men så innrømmer de etterhvert at de er fra USA. De vil aldri gå, og inviterer oss på fest. Vi møter ikke opp. Ser dem noen dager senere på en restaurant vi har tenkt å gå på, men lister oss diskret ut.

Dag 2: Har hørt at det skal være bra surf på La Punta, helt i enden av stranden Zicatela som blir brukt til konkurransesurfing, og hvor man helst må ha stått på brett hver dag i 4-5 år og ikke ganger før man prøver seg. Jeg ser at bølgene er store på La Punta også. De to franske guttene vi bor på rom med på hostellet kommer etterhvert gående med solbrente legger og skuldre. De har gått hele veien fra landbyen til La Punta som tok dem 50 minutter. Uten solkrem. Luringer. De overbeviser oss om å reise til den andre beachen hvor det skal være bedre (nybegynner) surfing. Jeg blir med dem. Jeg leier brett og surfer. Hm, joda får til litt. Treffer noen av de andre som bor på hostellet, alle er nybegynnere. Folk surfer på hverandre og sånn.
Dag 3: Ren surfedag. Treffer Silas, min mye surfeinstruktør og meksikanske venn. Han leier meg brettet sitt og gir meg leksjoner for en grei sum. Jeg får til mye. Vi avtaler at jeg kan låne brette dagen etter også. Det er mye jobb å surfe, og i tillegg når Silas bare kan spansk får jeg testet meg selv både i hodet og påi armene. Flere ganger i løpet av surfelksjonene slapper jeg av på brettet mens Silas speider etter bølger: "Lista?" ( "klar?").

Vi går ut på kvelden. Greit, tradisjonen med å kjøre drikkelek er den samme som den var for tre år siden da vi var på Mayflower Hostel. Vi går så ut på Cabo Blanco. Vi snakker med to australere som bare snakker om surf, og da mener jeg BARE surf. Det gjør meg trett, vi valser hjemover.

Dag 4: Drar på beachen litt senere enn vanlig. Surfer litt og får hjelp av Silas igjen. Begynner å få litt dreisen på det nå. På ett tidspunkt er jeg den eneste gringoen i vannet, surrended by locals. Det ser ut som om det er greit at jeg er hviting og nybegynner så lenge jeg henger med Silas.

Facundo fra Argentina har flyttet inn på rommet vårt. Han er på ferie fordi han er utbrent i en alder av 23 år. Kom rett fra behandling. Vi spiser middag en liten gjeng og spaserer på standen.

Dag 5: Vi stikker igjen på beachen, Facundo, en Australiajente som er venn av F, Helene og jeg. Lite bølger, men får surfe litt. Selvfølgelig treffer jeg Silas igjen. Låner brettet hans, han hjelper meg og jeg får tatt de bølgene som er noe å ta. Senere er det fest på hostellet selvfølgelig. Festen gjør ikke underverker for magen akkurat.

Dag 6: Siste dag på strand med de andre fra hostellet, en god gjeng nå. Det begynner å regne. Vi stikker til Mexico City på kvelden (siste nattbuss på turen! olééé!).

Bildene er tatt med engangskamera og er jalla. Bildet hvor jeg holder et surfebrett er også kjempejalla, med what the hell, jeg er sørfebejb!