Jeg er altså på mellomlanding - i Danmark. Nærmere bestemt: Københavns flyplass Kastrup. Flyplassen er den største i Skandinavia, og har nærmere 60.000 passasjerer hver dag innom. Dette gjør stedet til et samlingspunkt for mange rare mennesker, med et samlet mål: Å reise (videre).
Fra caféen, eller spisestedet jeg sitter på ser jeg akkurat i dette øyeblikk: En småforvirret asiatisk familie, fire businessmenn med svarte sko og skinn-dokumentmapper, en gammel mann som sitter og lener seg på en tralle med tre bag-er og noe taxfree-varer oppi. Det ser ut som om han venter på noen, jeg antar hans kone. Han har giftering. Der drakk jeg opp rødvinen min. Ved min høyre side sitter det en fyr med håret bakover, akkurat som om han har gredd håret og så løpt i vinden etterpå. Han leser i en stor stor bok som ligner mest på et leksikon og holder en gul markeringstusj i hånden. Foran ham er en oppdrukket kaffe latte. Asiatisk par, mann 60 år, kvinne 20. Mann med stor svart bart, kvinne med sjal. To politikvinner. Mann i mobil. Og slik kan jeg fortsette i det uendelige. Men det gjør jeg ikke, for flyet mitt går jo en gang.
Jeg skal til London for helgen, sove hos Gunn, møte Adam og Mark, før jeg reiser opp til Berwick-upon-Tweed, som ligger nord i England. Der har Ranveig med familie leid hus, minus Sam, som er på kennel. Der blir jeg frem til fredag hvor jeg da retter snuten tilbake til København, for å tilbringe neste helg der. Besøke ho Karen. Jeg kjenner at jeg gleder meg. Da kan jeg praktisere dansken som jeg øver meg på i hodet.
Da tar jeg meg en slurk av "Egekilde med brus, Naturligt mineralvand", kjøpt på Pronto Italian food, og gjør meg klar til takeoff.
No comments:
Post a Comment