Larven har flyttet til Bærum

I går var jeg på besøk i Bærum. Larven har flyttet dit, slik overskriften indikerer. Jeg reiste først med buss, så t-bane og så bil. Larven hentet meg på Røa stasjon med foreldrenes splitter nye VW Golf.

Jeg følte meg personlig veldig voksen da vi parkerte på Meny sin parkeringsplass for å handle middag. Jeg var så sulten at jeg nesten ikke klarte å tenke og Larven var ganske trett etter første ordentlige arbeidsdag, så han klarte nesten heller ikke å tenke. Til tross for to sovende/sultne hjerner klarte vi å finne ut at vi skulle lage indisk (ferdig på glass) med kyllingkjøtt, mango chutney og nanbrød (anmerkning: Nan betyr brød på indisk, altså blir nanbrød egentlig brødbrød). Vi kjørte hjem til Fossum og lagde middag. Utenfor var det lykkelige (?) hundeeiere som lot pudlene sine leke med hverandre og jeg kunne, selv om jeg ikke så ansiktene, se at de pratet om hundene sine "Kajsa spiser så fælt for tiden", "King har hatt rart tiss", "Åh, Kajsa er allergisk mot..., kanskje det er derfor King har rart tiss?", "King har nettopp vært hos dyrlegen", "Kajsa er litt skeptisk til barn" og jeg kunne ha ramset opp i det uendelige (etter x antall lunsjer sammen med

hundeeiere hvor nettopp hund har vært tema). Så chillet vi litt på sofaen, jeg skum-leste akademiske artikler mens Larven leste Freakonomics. Så så vi litt på TV og la oss kjempetidlig! Klokken ti! Men gjett om jeg syntes det var behagelig i dag da jeg ikke har vært trett overhodet selv om jeg hadde forelesninger fra 08:00 - 13-45. Vi stod begge opp klokken seks. Klokken ti over halv syv var jeg på stasjonen i Bærum (Oslo egentlig) og klokken ti over syv var jeg utenfor skolen i Nydalen. Der åpnet de 07:30. Haha, det må være første gang jeg kommer før de åpner. Men det føltes bra og litt geekete. Jeg stod utenfor og var kald så jeg gikk litt rundt dor å holde varmen, så så jeg at Rimi åpnet klokken syv. Min reddende engel. Jeg handlet frokost der og satt inne på en trapp helt til skolen åpnet.

Jeg var ikke helt fornøyd med avslutningen på dette innlegget, derfor spriter jeg det opp med et par Kari-Kari-vitser:

En ukjent mann tok av Kari-Karis bukser, men Kari-Kari bare lo, for de buksene passet jo ikke ham.

Kari Kari gikk i skogen, da kom det en mann gående mot henne med stor brødkniv, men Kari Kari bare lo, for hun visste jo at hun ikke var et brød.