Beograd - part two

Vi tok nattog igjen tilbake til Beograd. Stappi (kallenavn 2 på Larven) tok backpackertipset sitt seriøst og kjøpte ølbokser til toget, jeg slengte meg på. I tillegg drakk vi vin til maten før vi skulle dra. Kupéen denne gangen var liten med flere senger oppå hverandre, på hver side, og i alle sengene lå det folk. Vi sov i de øverste sengene og jeg var veldig redd for å falle ut. I tillegg var det et gulaktig lys og gulaktig tapet og varmt. Jeg leste litt og sovnet etterhvert. Jeg tror at jeg lå kjempestille i frykt av å falle ut.

Fremme i Beograd noen timer etter scheduled, reiste vi rett til Hostel 360 som vi hadde hørt om og gått forbi før. Der hadde de bare et kjipt rom ledig. I samme gate lå Belgrade Art Hotel og vi gikk inn for å spørre hvor mye det kostet. Det var faktisk ikke så dyrt, så vi booket et rom. Ååååh, fantastisk. Hotellet var superfint og vi kunne sove godt og dusje og alt! For min del var dette den lureste og mest behagelige avgjørelsen vi tok på hele turen. Jeg tror Stappi også syntes det.

Vi spiste hver vår fantastiske salat på kafeen deres og spurte resepsjonisten Borislav om hjelp om hva vi kunne gjøre som turister. Og det fikk vi! Han snakket og fortalte og skrev ned navn på kartet og det var ikke måte på. Makan til service! Han fulgte etter oss på vei ut mens han forklarte. Det var så mye forklaring at vi fniste litt da vi skilte lag. Vi reiste på Tito-museet. Denne gangen hadde varmen virkelig tatt Beograd, så vi orket ikke å være så aktive etterpå.

Dessuten var vi trøtte etter togreisen. Så vi hvilte istedet.

Vi gikk rundt i byen og jeg kjøpte en jumpsuit på den trendy butikken som også var bar. På kvelden gikk vi ned til havnen til en restaurant vi hadde sett sist gang vi var i Beograd. Den lå langs Donau hvor det også lå skitne husbåter, hotellbåter, rustne skip og andre mer harry barer. Det var langt mellom hver gatelys og det hang skumle folk på havnen, så jeg sa til Stappi at hvis jeg ikke hadde lest et sted at Beograd var en trygg by, så hadde jeg nok vært ganske redd. På restauranten Cumunale hang det trndy unge folk, og vi fant fort ut at dette var kvalitet og kjempebra. Maten va billig og stemningen avslappet. De hadde gjort om et svært kai-lager til en trendy og fin restaurant. De serverte kun pasta med forskjellig tilbehør. Maten min så kjedelig ut, men smakte kjempegodt. Og vi drakk vin i literkaraffel.

Dagen etterpå reiste vi hjem til Norge. På flyplassen så vi noen kjenninger igjen, hun svenske som bare gikk i rosa og designertyskerne som vi delte hotell med i Beograd. Vi bestilte taxi gjennom hotellet og fikk selvfølgelig hjelp fra Borislav som trillet kofferten min til taxien som vi skulle ta til flyplassen. Takk for nå, Serbia.