IKEA

På lørdag dro Larven og jeg til IKEA på Slependen. Vi lånte bil av foreldrene til Larven som bor i Bærum. Bilen var ikke ledig før klokken halv to, så klokken to kjørte vi rundt i parkeringshuset på IKEA og prøvde å finne ledig parkeringsplass. Uheldigvis var det ikke mange av dem og jeg vet ikke hvor mange ganger vi kjørte rundt på parkeringsplassen i håp om å finne en ledig plass. Etter noen frustrerte sukk fra førersetet fant vi til slutt en.

Som vi allerede hadde forutsett på parkeringsplassen var vi ikke alene på IKEA. Men det gikk greit. Jeg var supereffektiv og plukket tingene jeg skulle ha, pult, hyller, kommode, helfigurspeil, baderomsmatte og et par andre ting mens vi gikk sikksakk gjennom småbarnsfamilier, nyetablerte kjærestepar, forvirra studenter og mor med ukomfortabel sønn på 14. Og for hver kjappe beslutning jeg tok merket jeg en imponert blikk fra Larven antakeligvis med en forventning at det ikke kom til å ta hele dagen likevel.

Vi spiste på varehusets kafeteria. Jeg laks og Larven falafel. Larven var veldig skuffet over at de ikke hadde napoleonskake (pensjonist) så det ble en sjokolademousse som trøst.

Jeg så på par som så ut som om de ikke var venner. Og da vi senere på kvelden besøkte Kolle og Pang, forstod jeg hvorfor. Det er visst veldig vanlig å krangle masse når man er på IKEA som par. Men denne gangen var det kun jeg som skulle ha ting, Larven var kun med som bærer og noterte hvor alt stod, og det var kanskje derfor det ikke var noen sure miner?

Bildet under er fra en IKEA-kampanje. Jeg likte det. Derfor er det med.