Montenegro - kompleksitetens land

Nattogturen til Bar i Montenegro gikk fint helt til toget stoppet klokken seks i en tunnell. Og der ble det. Det var ganske behagelig frem til klokken ni (fordi det var svalt og mørkt) men da våknet vi og begynte å stå opp. Vi fikk vite hva som skjedde ved å spørre andre på toget hva som foregikk og de sa bare at toget hadde stoppet og at det kom et nytt lokomotiv som kunne dra vognene. Etter noen timer kom et lokomotiv og vi ble dratt ut av tunnellen. Der stoppet det på ny.

Vi ventet og ventet og leste nesten ut bøkene våre. Til slutt kom det et lokomotiv som kunne trekke vognene.. Dette tapte vi nesten en hel dag på. Kjipt.

Med innovermage og svetten silende ankom vi Bar og kom oss videre til Budva etter litt klabb og babb med kjøp av billett og uttak av Euro i sentrum og videre buss til Budva. Vi hadde kun konsumert hver vår pakke nøtter til frokost, og nå var klokken tre. Vi kjørte hele tiden langs kysten med fjellene på den andre siden. Flott landskap.

I Budva kom vi i kontakt med Philip, en lokal helt som leide ut rom. Han var veldig brun av solen, lav, slank og gikk som om han hadde kaktuser under armene. "Hello, how are you" og det var stort sett det han kunne av engelsk. Vi fikk leie et rom for 30 euro natta, slett ikke verst. Vi gikk ned til beachen og tok et kveldsbad. For å komme oss ned dit måtte vi gå gjennom femti tusen salgsboder og et tivoli. De solgte falske Ed Hardy-t-skjorter, smykker og turistutflykter. Stranden var av stein og vannet var forfriskende.

Vi gjorde oss klar og bestemte oss for å gå ut og spise. Vi visste at gamlebyen lå litt lenger borte, så vi prøvde å peile oss mot den. Vi gikk langs veien og var småskeptiske til hvilket sted dette var. Butikker solgte badeballer, solkrem og andre turistnødvendigheter. Restaurantene virket mer som kebab/gatekjøkken. Men etter litt gange ble vi positivt overrasket, for snart dukket det opp en fin restaurant, og en til, og enda en! Vi kom til båthavnområdet rett foran gamlebyen med yatcher store som ferjer. Inni gamlebyen var det trange gågater av brostein, og vi fant raskt et sted å spise. De resterende dagene var det hit vi gikk hver gang vi skulle spise.

Ved fortet rundt gamlebyen lå det en mindre strand hvor de spilte musikk, både på nattestid og på dagtid. Dette ble raskt vår faste beach hvor vi solbadet på dagen.

Dag to måtte vi flytte fra rommet vi hadde fått fordi det bare var ledig en natt. Vi lette etter leilighet eller rom, men det var ikke noe rom å oppdrive. Fellesferien hadde visst startet. Til slutt, etter trasking i stekende sol og mange varmegrader, fant vi et ikke helt tipp topp rom, men det var billig og ikke så langt fra gamlebyen. Jeg lovet Larven at vi neste gang skal bestille på forhånd. Det var nemlig jeg som hadde sagt at det ikke kom til å være noe stress å finne sted å bo og hadde fått medhold fra hostel-eieren i Beograd.

I Montenegro levde vi livet, solte oss på dagen og spiste og drakk vin på kvelden. Digg. Vi

kunne ikke la være å se hvor komplekst Montenegro var. Utestedene som lå langs vannet mot der vi bodde sist, var superharry. På kvelden spilte de super dance hit music så høyt de klarte, og på ett utested var det plassert en stor skute midt i. På et annet hadde de Moët et Chandon-tapet og hadde skrevet alle de kuleste ordene de kunne komme på på et podium. Se bildet. Vi døde av latter.